Tuesday, 18 June 2013

guest post: Mammadamen's days


Today's post is written by another one of my favorite bloggers, the ever inspiring and well articulated Karianne, aka Mammadamen (which translates to "the mama lady"). I always look forward to reading her new posts, whether it is about the joys and challenges of motherhood, her work in her own PR and social media agency, or everyday happiness in general. If you haven't read her book - Beklager, jeg må være mamma - yet, I highly recommend it! Get it via the link on the homepage of Mammadamen.com


Dagen starter omkring halv seks. Yngstemann på to sover fortsatt sammen med meg, så jeg våkner når han våkner. Rett før seks kommer storebror på fem inn til oss. I løpet av ei uke er dagene mine ganske varierte. Jeg driver eget firma og akkurat nå er jeg fast innleid konsulent hos Norsk Luftambulanse to dager i uka. De dagene drar jeg hjemmefra klokka seks, og pappaen får morgenkosen med gutta. De tre andre dagene er dette dagens fineste stund for meg. Gutta krøller seg inntil meg i senga. Jeg spør om de har sovet godt. Storebror forteller om han har drømt noe spesielt. Og så snakker vi om hva vi skal gjøre den dagen.

Morgenkosen i senga prøver jeg å strekke så lenge som mulig, men vi er alltid oppe før halv sju uansett. Da pleier gutta å leke i badekaret, mens jeg dusjer. Deretter er det frokost med yoghurt til lillebror og meg og polarbrød med brunost til storebror.


Begge gutta går i barnehage tre til fire dager i uka. Hvilke dager de er der varier i forhold til om jeg har møter med oppdragsgivere og også om de selv har lyst til å dra i barnehagen eller ikke. Vi ønsker at de skal få være med å bestemme selv og ha kontroll over egen hverdag. Det mener vi gir trygghet. Det er ikke alltid det passer selvfølgelig, men vi strekker oss langt. Å få til fleksibilitet med barna var den aller viktigste grunnen til at jeg startet for meg selv. De kommer først. Alle vet jo at den småbarnstiden går fort. Samtidig er det en fase av livet da mye handler om tidsklemma og å få hverdagskabalen til å gå opp. Det betyr mye for meg å være tilstede i livet for barna akkurat nå. Og jeg tror at ved å stoppe opp og ta seg tid til å være tilstede i de gode øyeblikkene betyr det mye for den generelle hverdagslykken.



Hvis barna skal være hjemme, bruker jeg morgenene til å svare på epost og gjøre andre mindre jobbting etter at vi har spist frokost sammen. Det funker fint. Da liker de helst å holde på med sine ting. Men de er begge to aktive gutter, og liker aller best å være ute. Ofte er det ikke så mye mer enn ei lang gresslette som skal til for at barna har det gøy. Får de løpe rundt og utforske, er de fornøyde. Energinivået er høyt, og frustrasjonen blir ofte stor hvis vi blir inne for lenge. Derfor smører vi gjerne niste, og er ute av huset til ti. Vi drar ofte på tur sammen med en vennefamilie med to jevngamle jenter der mammaen også har fleksibel arbeidstid. Klokka ett er det sovetid for yngstemann og vi prøver å være hjemme igjen til da. Når han sover, sjekker jeg epost og gjør kanskje noen hastejobbting, mens storebror tegner eller kontorerer med sitt. Så leser vi kanskje litt sammen, bruker ipaden eller er i hagen. Vi er mye ute i hagen. Vi flyttet hit vi bor nå etter å ha lett etter et hus med stor og usjenert hage i flere år. At vi fant at hjem som vi har, er vi glade for hver eneste dag.



Når lillebror våkner er det klart for å spise igjen. Jeg liker å ta med gutta på voksne gjøremål og de er nesten alltid med og lager mat. Vi lager mye pasta som alle liker. Pannekaker og kylling med brokkoli og ris er også populært akkurat nå. Etter middag bruker vi ofte resten av dagen i hagen, og jeg får hengt opp klær, ryddet litt og gjort annet husarbeid eller hagearbeid. Rundt klokka fem kommer pappaen hjem. Både pappaen og jeg har fått lang reisevei til jobb etter at vi flyttet fra Nesodden til Sandefjord. Vi får derfor ikke alltid til å spise middag sammen på ukedagene. Begge ønsker å jobbe nærmere, men vi regner med at det tar litt tid.

Ofte setter jeg meg og jobber en time eller to etter at pappaen har kommet hjem. Hvis ikke er vi ute i hagen alle sammen, eller triller en tur med gutta til lekeplassen. Klokka sju spiser vi havregrøt til kveldsmat, og så er det kveldsstell for de små. Det er sjelden vi er ferdig med det før ni. Vi legger en hver og leser alltid for barna. Begge to får ha mamma eller pappa på rommet til de har sovnet, akkurat som deg, Astrid, og som Maria :-)



Når barna har lagt seg blir det ofte jobbing på meg igjen, men jeg prøver å begrense det. Jeg hadde en lang periode tidligere i år hvor jeg jobbet mye på kveldene og til langt utover natta i forbindelse med utgivelsen av boka mi Beklager, jeg må være mamma (Cappelen Damm). Det tok veldig på. Jeg har vært heldig med det å starte eget firma og har hele tiden hatt mye å gjøre. Og jeg synes det har vært vanskelig å si nei fordi man vet aldri hvordan oppdragsmengden blir fremover. Men det gir litt mer frihet og ha en fast stor oppdragsgiver slik jeg har nå. Målet er å konsentrere jobbingen til de dagene guttene er i barnehagen. Da leverer jeg dem vanligvis rundt halv ni og henter dem ved tretiden. Da er det seks timer intensiv jobbing. Innimellom har jeg møter i Oslo de dagene, men da tar jeg alltid tog og har tre timer effektiv jobbing på turen til og fra.

Så nå prøver jeg altså å være i seng til senest elleve. Og jeg prøver også å få litt kvalitetstid med pappaen før vi hodet treffer puta. Det har vært mange fantastisk fine og varme kvelder den siste tiden, og vi har virkelig nytt uteplassene her i vårt nye hjem som avslutning på dagen.


PS: Here is Sara's days + make sure to read the stories shared in the comment section!

1 comment:

  1. Liker mammadamen så godt, fulgt henne lenge! Kjøpte boka med en gang den kom :)

    ReplyDelete

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails